Oslo Domkirke

 

Oslo Domkirke er arenaen for de daglige VM-konsertene hvor du blant annet kan få oppleve flere verdensstjerner.

 

Oslo Domkirke ligger bare 5 minutter fra "Nordisk park" og Universitetsplassen hvor medaljeseremoniene foregår. Alle konsertene er kl 21, slik at du har god tid til å komme deg på konsert etter at medaljene er utdelt.

 

Det er også her vi åpner hele VMKirken 2011, med en storslått Åpningsgudstjeneste.

 

På onsdagene er det engelskspråklig hverdagsmesse kl 1200.

 

Du er hjertelig velkommen til Oslo hovedkirke under Ski VM. For én, eller flere store konsertopplevelser, for stillhet, for lystenning eller for å ta del i en av de mange gudstjenestene.

 

OSLO DOMKIRKE

 

Historie

Oslo domkirke (tidligere Vår Frelsers kirke) ble innviet i 1697 som byens tredje domkirke.

 

Opprinnelig bygget i barokk stil fikk kirken i 1850 nygotisk interiør. I 1950 ble kirken restaurert på ny, og ført tilbake til sitt opprinnelige barokke interiør.

 

Kirken er en korskirke hvor det øst-vest-gående skipet danner hovedskipet, med alterpartiet i den østre delen og orgelet i den vestre. Altertavlen og prekestolen kom på plass kort etter innvielsen i 1697, men så satte Den store nordiske krig (1709-1720) en stopper for det videre arbeidet med interiøret. Først i 1720-årene kom kirkens første orgel på plass, bygget av Lambert Daniel Karsten, og det ble bygget gallerier og avlukker langs veggene. Tårnuret, som kom på plass i 1718 er landets eldste igangværende kirkeur.

 

Kirken har gjennomgått flere omfattende forandringer. Den viktigste er ombyggingen på 1850-tallet under ledelse av arkitekt Alexis de Chateauneuf. Utvendig fikk kirken sitt nåværende tårn, med bronsespiret som siden har vært en kjent silhuett i bybildet. Da det ikke lenger var mulig å skaffe den hollandske teglsteinen, måtte man bygge videre med rød tegl, noe man fremdeles kan se. Kirken fikk også dagens kongeinngang i sør, i den samme røde teglen.

 

Innvendig hadde kirken beholdt sitt barokke interiør gjennom hele 1700-tallet, men i pakt med 1850-årenes estetiske strømninger ble alt barokkinventar, med unntak av orgelfasaden, nå fjernet fra kirkerommet. Kirken fikk et gjennomført nygotisk interiør, og kom gjennom dette til å øve påvirkning på utviklingen av nygotikken i landet. Denne stilretningen skulle etter hvert dominere alle de nye kirkene i hovedstaden, med Vestre Aker kirke som den første i 1855.

 

Til byens 900-årsjubileum i 1950 ble kirken restaurert på ny, under arkitekt Arnstein Arnebergs ledelse. Kirken ble langt på vei tilbakeført til sitt opprinnelige barokk-interiør. Altertavlen, prekestolen og døpefonten ble hentet tilbake fra Kunstindustrimuseet og Prestenes kirke på Majorstua. Hugo Lous Mohrs store takmaleri ble til i årene 1936 - 50. Kapellet på sørsiden er tegnet av arkitekt Arneberg og sto ferdig i 1950.

 

I dag er kirken hovedkirke for Oslo bispedømme og menighetskirke for Oslo sentrum. Samtidig er kirken landets rikskirke, og en lang rekke begivenheter for landet og kongehuset markeres her. I tillegg er Oslo domkirke domprostens menighet.

 

Orglene

Domkirkens første orgel sto ferdig allerede i 1711, bygget av svenske Carl Gustav Luckvitz.

Orgelet var en gave fra General Caspar Hausmann, som ligger begravd i Domkirkens krypt. 
Orgelet ble imidlertid allerede etter ti år erklært ”fast ganske unyttig og ubrugelig og bygget av en uduelig og vankunnig person”. Oppdraget med å bygge nytt orgel gikk til Scnitger-eleven Lambert Daniel Karsten, 1700-tallets fremste orgelbygger i Norden, som i 1720-årene bygget et monumentalt barokk-orgel med 46 stemmer – den gang Skandinavias største. Byggesummen var på hele 5000 riksdaler, mer enn en tredjedel av det kirkebygget hadde kostet. Ingen piper er bevart fra dette instrumentet, men Karstens vakre barokkfasade, som sto ferdig i 1727, er fortsatt i bruk, og har huset alle de orgeler som er bygget senere. 

På begynnelsen av 1990-tallet, i forkant av kirkens 300-årsjubileum, ble det klart at det måtte legges en helhetlig orgelplan for Domkirken. Standarden på det daværende hovedorgelet var svært lite tilfredsstillende. Kirken hadde riktignok fått et kisteorgel i 1985, til akkompagnement av kor som opptrådte i kirken, men dette orgelet var altfor lite til å tjene som et fullverdig akkompagnementsinstrument. Det ble derfor besluttet å bygge et fullverdig kororgel, i tillegg til nytt hovedorgel. 

Som orgelbygger ble valgt det norske firmaet Ryde & Berg A/S. Ryde & Berg hadde bygget kisteorgelet i 1985, og man ønsket å videreføre samarbeidet med orgelbygger Jan Ryde, en av Nordens fremste klangkunstnere og en vesentlig viderefører av den nordiske orgelbyggertradisjonen. Det faktum at alle tre orgler i Oslo domkirke er bygget av den samme orgelbyggeren, har ført til at instrumentene både klanglig og på annen måte er unikt avstemt og tilpasset hverandre og rommets egenart.

Det nye hovedorgelet, som har 53 stemmer, ble innviet til kirkens 300-årsjubileum i 1997. Uttrykket i den gamle barokk-fasaden har til en viss grad påvirket estetikken i hele det nye instrumentet, både håndverksmessig og klanglig. Utfordringen var å bygge et instrument som hadde tilhørighet til Karstens barokke fasade, uten å være en stilkopi med de begrensninger et rent barokkinstrument ville gi. Orgelet er bygget i en nordisk klassisistisk tradisjon, og har en frisk, lys, og samtidig monumental og overtonerik klang, slik vi kjenner det fra 1700-tallets orgelideal. Men det finnes også mer allsidige stiltrekk som tar hensyn til flere musikalske tidsepoker. Slik er det nye orgelet blitt et instrument som kan uttrykke hele den store orgellitteraturen fra 1700-tallet til vår tid. 

Om den stilistiske profilen sier orgelbygger Jan Ryde: ”Det viktigste er at instrumentet i seg selv har en klanglig tilfredsstillende helhet. I en slik helhet kan det være plass for ulike tiders stiltrekk. Orgelbygging har alltid vært en kreativ prosess, stadig drevet av søken etter den optimale klang, - det er nærmest en selvmotsigelse at en slik prosess skal ende opp i en historisk stilkopi.”

Domorganist Kåre Nordstoga, en av ildsjelene bak orgelutbyggingen i Domkirken, sier: ”Orgelbygging er på mange måter et nådeløst kunsthåndverk, hvor hver minste detalj er viktig for helheten, og hvor resultatet er underlagt ufravikelige akustiske naturlover. Teknologien er like avansert som ved flybygging, samtidig som moderne teknologi ikke er relevant for dette håndverket. Klangen i et orgel er naturlig, ikke elektrisk eller digitalt manipulert.”
Hovedorgelet består av 53 000 små og store deler. Antall piper er ca 3600. Byggingen krevde åtte – ti manns arbeid i ett år.